Ja, etter 12 år med skole, har man mistet litt troen på at hver dag kan være morsom å våkne til, men faktisk, hver eneste dag gleder jeg meg til å komme på jobb, og den følelsen er veeeldig deilig å ha. 
Har du en jobb/skole/whateverfloatsyourboat som gjør at du gleder deg til å starte dagen?
wow, sykt bra innlegg
Og det beste av alt - 11. november er den miin!
God morgen, god morgen! Da var det dags for nok et innlegg fra denne frøkna. Heheh. Fikk litt tilsnakk av ei venninne fordi jeg ikke hadde blogget på en stund, så tenkte jeg kunne oppdatere dere litt, da. Men det er umåtelig lite som har skjedd siden sist.
I går tok jeg meg en tur til tante, hvor alle tantebarna hennes var samlet. Altså et slags søskenbarntreff. Men vi er usannsynelig få søskenbarn, så over halvparten var jo mine egne søsken. Dessuten var det kun Mads, Marius og jeg som var under femogtredve (35). I tillegg til disse fetterne og søsknene mine, hadde noen med seg sin make, og sine poder. (i tillegg til at mamma og pappa tok turen innom etterhvert) Dette gjorde at antall gjester plutselig var 17 stykk. Og vi er faktisk bare 9 søskenbarn.
Nok om det. 17 (!!!) stykker inne i tantes leilighet på Rasta, virket for meg ganske umulig. Pessimistisk tenkt, forstår jeg nå. Det var jo masser av plass! Det var jo bare å vippe opp dobbeltsenga på høykant!!! Guri, så dum jeg er! Uansett ble kvelden koselig, med god mat og drikke, skravling, og to små tjejer på under to år. Heaven!
Jeg hadde egentlig ingen planer om å dele så altfor mange bilder, men noe kan dere jo få se, da.
La oss begynne med meg.
Og to små søte tuppelurer! Kjenner jeg blir litt verpesjuk. Men enn så lenge får det holde med en valp (som jeg forresten skal se på i daaag:D)
Og et siste bilde av hele bølagjengen. 
Har du mange søskenbarn? hehe
... til en sånn her en:
Wow, sykt bra redigert. Men hellandussen. Kan nesten ikke tro det! En liten hundebebbis!
Har du hund? I såfall hvilken rase?
Da har fredagskvelden senket seg og hardtarbeidende meg funnet plassen i go'sofaen. Dagen i dag har vært meget lite givende, men jeg har begynt å få litt husmortakter. Tømmer oppvaskmaskinen, rydder på kjøkkenet, ser upraktiske løsninger mamma og pappa har anskaffet som jeg skal forhindre at oppstår i mitt fremtidige hjem, støvsuger, leker snekker og står i! Og så fort lønningene kommer inn, skal jeg gå til innkjøp av et kjøkkenforkle som gjør det gøy å være undertrykket kjøkkenkvinne, fordi det både er supersøtt OG støtter en god sak, brystkreftkampanjen.
Apropos husmor. Etter Sverige-road trip'n til Silje og meg på onsdag, tok Milla turen innom, superklar for Harry Potter-maraton. But first: CUPCAKE-TIME!!! Milla og jeg har litt diverse erfaringer med cupcakes (de fleste ikke så veldig gode), men denne gangen hadde vi lest all verdens artikler om "Hvordan få perfekte cupcakes" og var bedre rustet enn noen gang. Jeg var i mitt kreative hjørnet, så jeg gikk på skattejakt på kjøkkenet, høyt og lavt, for å finne inspirasjon. Noe som førte til cupcakes i tre varianter. Naturell, bringebær og sitron og eple og kanel. For å få dere fristet: ta godt imot bringebær- og sitroncupcakes. (som definitivt smakte bedre enn de så ut, hvilket ikke skulle så mye til da de lignet på noe du har tatt i bruk i mangel på noe som begynner på O og slutter på B)
Det jeg synes er morsomt med muffins/cupcakes whatsoever, er å pynte dem! Det er vel strengt talt også her jeg som oftes failer. Enten smaker frostingen DRITT (eller hvit sjokolade), eller så er den for myk og rennende eller så finner jeg ikke sprøyteposene og tippene mine. Men ikke denne gangen! Alt gikk som smurt (nesten), og alle var glade. Jeg hadde til og med kjøpt inn litt ny kakepynt for anledningen. Danmark og Söta Bror har så utrolig mye bedre utvalg enn Norge! Så noe av det på bildet under ble investert i på onsdagens Sverige-tur. Som jeg sa til Silje: Man vet aldri når man får bruk for litt kakepynt! Da påstod hun at det bare er JEG som aldri vet når jeg får bruk for litt kakepynt. Pfft! Vrøvl!
Når det er sagt, må det sies at jeg kanskje har litt for høye forventninger og litt for stor tro på meg selv når det kommer til pynting og etisk sans. Det at Manuela fra passion4baking får muffins til å se ut som noe kongelig og nesten uspiselig (altså fordi det er så pent), betyr IKKE at mine ser likedan ut. Snarere tvert imot. Det ser ut som om jeg har hatt barnebursdag og all bordpynten har blitt kastet rundt. Noen ble ganske søte, da. Så det kan hende det er mine som er sånn. For Milla pyntet jo også en del, så hvis dere ser noen dere ler av, er de sikkert hennes.
Som du ser (hvis du har studert hver og èn cupcake), har jeg engasjert meg i rosa-sløyfeaksjonen også her. Det som er litt artig, er at jeg kan si at jeg aldri har klart å lage SÅ fine muffins før. Og det sier igrunn mer om hvordan de jeg har lagd tidligere har sett ut, enn hvor utrolig flink jeg er. Og når vi snakker om kaker som er så fine at de nesten ikke kan spises. Det er et merkelig prinsipp. For når noen er veldig søte, sier man jo "Ntååå, du er til å spise opp!!" (når jeg tenker meg om; man trenger ikke være søt engang. Den som sier det må bare være subjektiv nok.) , mens når en kake er skikkelig søt (av utseende), så skal man plutselig ikke spise den! Det der går jo imot alle lover og regler! Makan.
Tnåh, hu der er til å spise opp asså!!!
Etter flere timer på kjøkkenet (hvor vi hører hjemme) turet vi opp i senga og lot Harry Potter-filmene rulle (riktig nok bare i 1 time og 11 minutter før vi sovnet). Vi er jo blodfan begge to, og begynte med film 1 "Harry Potter og den hvite sten". Tenker Maria, Casandra og Ingeborg blir stolte når/hvis de ser dette. Berre tell å krøsse fingran.
For et utrolig langt innlegg! Moro for unga!
Nå har jeg gitt opp å stille dere/deg/meg selv spørsmål. Blir for deprimerende når tallet som står foran "kommentarer" er like rundt som en rockering. (sykt pent sagt)
Ha en superduper helg, da!
Jeg overgår meg selv, nok en gang! Bloggbloggblogg. I dag har turen gått til Nordbysenteret på svenskegrensa. Ble fraktet dit av min ferske sjåførvenninne Silje. Det gikk jo strålende! Var ikke mange ganger det gikk litt for fort i svingene... Og jeg har funnet ut at mitt sjeleyrke er nok egentlig kartleser! (ikke at jeg hadde noe kart, men hadde jo kjørt der 48319 ganger før) Likevel kan jeg innørmme at det ble litt krøll da Silje lurte på om vi skulle mot Askim eller Spydeberg. Synes jeg kunne fått litt flere alternativer å velge mellom. Men vi kom oss da helskinnet ut av det. Ble ikke noe storshopping ettersom kontoen min er like ribba som... noe som er skikkelig ribba. Forresten utrolig hvor lang strekningen fra Kirkebygda til Flateby føles når magen skriker etter kyllingtaco. Silje var selvfølgelig mest fra seg (ettersom hun i tillegg til å være skrubbsulten hadde kjørt i flere timer), og da hun spurte for sjette gang om vi snart var fremme, kunne jeg jo ikke svare annet enn at "Ja, nå er vi faktisk snart veldig fremme!"
Sola skinner og alt er berre velstand!!!
Så!! På motorveien, hvor Silje var helt gæren på å kjøre forbi alle som ikke lå i 230, kom det plutselig en lastebil snikende foran oss. Og den hadde ikke til hensikt å kjøre forbi den andre lastebilen, de skulle bare kjøre ved siden av hverandre et par tusen meter. Bestiser da vettu.
Jeg vet ikke med dere, men hver gang jeg hører en digg sang på radioen, skriver jeg ned noe av teksten på mobilen, også laster jeg den ned når jeg kommer hjem (ikke ulovlig altså). Dette skjedde selvfølgelig et par ganger både på vei ned og på vei opp. Men på vei hjem igjen hadde mobilen min på mystisk vis klart å havne på gulvet - hvilket jeg ikke fant ut før vi var helt hjemme. Så da "Your eyes are begging me to touch you there" spilte, visste jeg ikke mine arme råd. Men, man tager hva man haver. Og jeg hadde jo fortsatt kameraet, så det resulterte jo i en liten bildeserie. (Altså så jeg kunne huske hvilke ord jeg skulle huske)
Herregud, rart jeg har venner i det hele tatt. For nei, Silje er ikke støttekontakten min!
Er du en sykt god kartleser uten kart?
Nok en dag har passert, og jeg har kost meg sammen med Benedicte. Kjempelenge siden, så var godt å se henne igjen! Ellers har jeg spist en FOR digg frokost. Jeg har så dilla på reker at det ikke skulle vært lov. Altfor få som vet hvor godt reker, majones, salat og sitron er. Skam.
Sånn ellers så har Milla og jeg pønsket ut topp 3-lista over kleine hverdagsting. Og øverst på lista hersker den klassiske "Hallo? Er du der??"-greia.
Forestill deg at du sitter på toget vei hjem fra jobb, og toget plutselig finner ut at det vil kjøre inn i en tunnel. (if that's a hard one, prøv å forestill deg et annet sted med RÆVA dekning). Du har under hele togturen snakket i telefonen, det er midt i rushtida, og dere sitter som sild i tønne inne i den lille vogna. Du har nettopp kommet til plottet i fortellingen din, da Netcom beslutter å svikte deg. Når du endelig har fortalt ferdig historien, ledd deg skakk av din egen lille tale og roen senker seg, hører du at det er helt stille i andre enden. Du prøver forsiktig med et "Hallo?" og "Er du der?". Ingen svarer. Linja har blitt brutt, og du sitter der som en idiot med telefonen i hånda og et spørsmålstegn i trynet. Da er det bare èn ting å gjøre! "Hehe, ja, okei, neimen da snakkes vi, da! Ha det!"
Jajaaa, jeg sa det skulle være topp 3, men kommer ikke på flere man kan skrive en hel fortelling om. Men kan jo også si at de gangene man møter noen man vet hvem er, men som man ikke vet om vet hvem du selv er, og du vurderer å si hei, og ser at vedommende gjør det samme, ikke er blant favorittøyeblikkene mine heller. Eller når du omfavner en god (eller mindre god) venn -helst av det motsatte kjønn-, og han holder rundt deg et par ekstra sekunder enn hva som ligger deg naturlig. Eller når familiemiddagen blir et perverst senarie og både Mads, Marius og jeg har besøk. (Altså kjøkkenet fullt av tenåringer). Spesielt.
Hva er det kleineste du vet om?
(bortsett fra å se bånnbloggere stille "leserne" sine spørsmål dag ut og dag inn, og du scroller nedover på bloggen og ser at sist hun hadde èn eneste kommentar på et innlegg var mars 1923 og det var en kommentar hvor det stod "Fin blogg! Kommenter gjerne tilbake!")
Heisann og hoppsann! Bare litt over sju uker siden sist! Rart jeg i det hele tatt gidder å oppdatere. Men, men, det er bare for ordensskyld. Jeg så gjennom sist innlegg for litt siden, og bildene var så glade, masse sol, søte jenter og deilige sommermåltider med reker og jordbær. Kameraet har ikke vært mye i bruk de siste ukene, men de få bildene som er knipset er alt annet enn solfylte og innbydende. Hverdagen er tilbake, det er høst, og noen dager er så grå og tunge at det ikke skulle vært lov. Men skal ikke klage, noen av dagene har vært krystallklare og sommervarme! Jeg har begynt å jobbe mandag til fredag, i tillegg til annenhver helg, og STORtrives i jobben. JAJAJA, nok tjattring.
En dag gikk jeg en tur. Sykt funny!!! Tok bilder av naturen og stygge småkryp med pels. (Jeg er Lars Monsens bortkomne datter, trur ej)
Så har jeg tatt 57593841 bilder av storvilt. Elg og rådyr, som det heter. Og alle blir like elendige. Fuck the world.
Også har jeg hatt helt sykt dilla på å spille keyboard. Kan maaange barnesanger nu altså!! Både Lille katt, Lille Petter Edderkopp (den var litt symbolsk), Hokus Pokus ++++. Også What are words, da. 
Også har jeg vært furteliten. Sikkert fordi det regna og blåste. Kan'ke værra no'n annen grunn.
Også sa gutta det var en elg på jordet, også gikk jeg for å se. Også var den seriøst KJEMPEstor. Guri. Den var nesten like stor som treet, jo!! Sykt. Jeg bor forresten ikke på landet, hvis noen lurte. (og det var det jo ingen som gjorde, ettersom den eneste som leser dette er meg.) Liker likavæl å dra en spøk just in case, dah.
Også var det en morgen jeg skulle på jobb, så fant jeg han her på trappa. Aner ikke hva eller hvem det er. Og han bare:
En dag lagde Millus og jeg oreo-cupcakes med hvit sjokolade-frosting. Synd at ingen av oss liker hvit sjokolade. For å si det sånn - den frostingen var noe av det kvalmeste jeg har smakt. Og jeg har smakt mye kvalmt. (not really, men uansett) Så vi lagde noen søte, og en som gjenspeilet frostingens smak dah.
Det er èn fin ting med høsten, da. Det er så fin himmel. Vil ikke si no' mer om den saken, i frykt for å virke FOR positiv.
For ei uke siden var jeg ute og spiste og så på teater sammen med denne gladfrøkna. Hipp hipp hurraaa
Guri, så positivt innlegg. Sorrey, sånn er høsten. Men nå har jeg høstferie og det er superDIIIIGG!!!! Selv om jeg elsker jobben min, da. Så det blir igrunn ikke nedtur når ferien er ferdig heller! Jeg er så heldig! Sola skinner og i dag skal jeg på middagsdate med en av de beste! Nå skal jeg lage meg et rekesmørbrød og late som om det er midtsommer og sommerferie. HURRA! Her om dagen kom det forresten en kjøttmeis inn på soverommet mitt. Utrolig at den klarte å treffe den LILLE sprekken av vinduet mitt som var åpent. Den fant heldigvis veien ut igjen på egenhånd, so no drama.
HVA SKAL DU I FERIEEEN?
Hørte rykter om at en viss Emma elsket meningsløse innlegg, og for ikke å skuffe, følger jeg opp kommentaren med nettopp dette! Jeg har nå fullført min aller siste feriedag og i morgen venter en knallhard hverdag som lærling, hvilket jeg gleder meg masse til! Bloggen har -nesten- stått på stedet hvil i sommer, og jeg forstår jo at det er frustrerende for dere småtupper som stadig er inne for å se hva jeg gjør som får daga'n til å gå, men ja... Ja.
Derfor tenkte jeg å gjøre det godt igjen, og se tilbake på sommaren 2011! Sommeren som ikke akkurat var noe ultimatum, men likevel gikk meget fort. (FORRESTEN! Noen som har lagt merke til ny header? Made By Celina, yeah.)
Det hele startet med røkelakspizza på Peppes, sammen med Henrik og Milla. Pizzaen hadde fått kjempekritikk og god medvind fra en rekke store bloggere. Og jeg er ganske sikker på èn ting: det fikk de betalt for å skrive. Misforstå meg rett, den var fullt spiselig, men dersom du ikke liker røkelaks til vanlig, tror jeg ikke denne pizzaen forvandler laksen om til jordbær og vanilje så du PLUTSELIG liker det. (for en utrolig dårlig forklaring, but: det var slik flere av bloggerne beskrev opplevelsen)
En av sommerens... gladmeldinger, var da jeg mottok kompetansebeviset (eller vitnemål, som det egentlig er det samme som, men som man ikke kan kalle det) i posten. Det bestod av 16 karakterer: en 3er, en 4er, fem 5ere og ni 6ere. Og selvfølgelig benytter jeg hver ledige anledning til å understreke at jeg faktisk forlater videregående med 5,4 i snitt! Og ikke løft på brynet eller himle med øynene, you know you would have done the same. (du kan i hvert fall late som)
En annen opplevelse denne sommeren, var da Milla, Helene og jeg fant ut at vi skulle gjøre hagen min om til det glade sørland. Og som sagt, så gjort. En kveld og natt fylt med miming, kortspill, bading og skravling. Og en påfølgende solfylt dag, som ble tilbrakt under åpen himmel, noe som resulterte i verdens mest solbrente Marie. Udigg.
Og ja, som dere skjønner... Stjernefilter is tha shit.
Samme dag som teltingen startet, hadde jeg også anskaffet permanent, hvilket ble en stor hit. (i hvert fall i hodet mitt) Den dag i dag sitter krøllene fortsatt i, selv om de har blitt noe vasne med tiden, selvfølgelig.
Deretter fikk jeg besøk av Oslo-frøkna Benedicte, som jeg ikke hadde sett på en god del måneder. Vi hadde en del tapt skravling å ta igjen, i tillegg til at vi lagde en smoothie, da. Den mest mektige smoothien jeg noen gang har smakt. Too...much...banana.
Få dager sendere hadde denne lille pipippen kræsjlandet på verandaen vår. Supermariie kom selvfølgelig til unnsetning, knipset noen bilder, la ut ei skive brød og løftet den opp på rekkverket, i håp om at den plutselig kom på hvordan man flyr da den kom litt opp i høyden. Noe utover det kunne jeg ikke bistå den, med tanke på flyingen.
Fra 9.-23. juli befant jeg meg i mitt hjerteland Danmark. Seriøst, jeg ELSKER Danmark. Det er så pent der, finnes så mange kjekke gutter, de snakker så fint, de er hyggelige, og det er faktisk LITT finere vær der enn i Norge. Selvfølgelig er det varmere i syndeland, men herregud, hvorfor dra til syden når man har det her: (sett bort ifra at syden er varmere, man blir brunere, det er mer eksotisk osv. Ikke heng dere opp i detaljer, da, dere!)
Etter Danmark ventet fem slække dager på Hvasser, like utenfor Tjøme, sammen med to av de beste. Hva er vel bedre enn svidd mat, kortspill, saltvann i øynene, svidd mat, svette, utplukka hyller i matbutikken, zero varmtvann i dusjen og megasvære edderkopper? Lite. Følte meg nesten litt villmann nå. Herregud, hva om jeg er Lars Monsens bortkomne datter?!
De siste dagene jeg (en gang) hadde igjen av ferien gikk med til småbesøk av venninner jeg dessverre ser altfor sjeldent. Når jeg ser gjennom bildene nå, blir dette nesten omgjort til en matblogg. Ane og jeg heiv i hvert fall innpå med reker og loff, jordbær og fløte. Jeg blir nesten deprimert av å tenke på at jeg har latt 17 sommere passere, uten å klare å nyte reker. En skam, faktisk.
Noen dager senere fant verdens beste Henriette og jeg tonen på Peppes Metro, over en deilig tacosalat. Hvilket selvfølgelig var veldig koselig og utrolig morsomt, men det er det jo alltid når vi treffes.
Så kom min søteste all-natural Helene på besøk, og jeg gjorde en liten makeover på henne! Når jeg skriver det her, virker det (nesten) slemt. Gjorde det jo ikke fordi jeg synes hun er schtøgg uten sminke! Okei, nååå må jeg slutte å skrive om make-up-sesjonen vår, høres bare slemmere og slemmere ut jo mer jeg skriver! Love u, Helene
På torsdag stakk Maren innom en tur. Jenta har vært i USA en måned, og så to uker i Spania, hun hadde en god del å fortelle, og det var selvfølgelig superkoselig. (Nesten teit av meg å skrive det. Uansett hvor kjedelig eller fælt jeg hadde hatt det, hadde jeg jo skrevet noen godord om dagen) Vi lagde, helt seriøst, verdens beste pizza. Kylling, pesto og mozarellaost er blant de hemmelige ingrediensene. Til dessert stod et mangfold av bær for tur. Sehr gut.
Das was das (eller noe). Alt for få bilder av meg i dette innlegget, så schlenger med et til... Schmaker godt. Neida. Joda.
Okei, man burde seriøst ikke ha adgang på bloggen min hvis man ikke fatter ironi og sarkasme. Natta 'a. Jeg har første dag som lærling i morgen, etter 12 år på skolebanken. Bare sånn at jeg er sikker på at dere har forstått hva detta innebærer!!!
Har du gjort noe superdupermorsomt i sommer?
Den nest siste feriedagen min har passert, og om 24 timer ligger jeg i senga, prøver desperat å sove, mens jeg tenker på hvor utrolig hardt det kommer til å bli å stå opp halv seks, fire timer senere. På mandag er det tilbake til hverdagen. Om jeg kan kalle det det? For det blir jo faktisk helt nytt for meg. Jobbe. Hver eneste dag. Bortsett fra fire dager i måneden. Men jeg har troen på at det blir gøy, og gleder meg veldig.
Men før jeg går inn i min nye hverdag som lærling, måtte fasaden oppgraderes. I januar farget jeg håret brunt, aldri igjen. Det var kanskje (hvis jeg legger godviljen til) ganske fint da det var nyfarget, men de siste månedene har det sett blast og kjedelig ut. Så på fredag fant jeg veien til frisøren, og stripet det blondt. Og dere får se resultatet. Jihaa! 
Herregud, jeg må slutte med disse meningsløse innleggene. Begynne å BLOGGE, sånn som jeg gjorde før. Enig, noen? (altså Celina. Bra noen er trofaste)
Har dere stripa håret før? (et forsøk på å engasjere dere. Altså deg, Celina)
